I dag tenkte jeg å ta fatt på et tema som sikkert kommer til å kreve flere blogginnlegg, nemlig gáđašvuohta. De som er vel befart i Kautokeino-samfunnet kjenner nok godt til dette begrepet, og de som ikke gjør det kan like gjerne lære seg det først som sist. Gáđašvuohta er ikke et vakkert ord og gáđašvuohta har ikke noe vakkert innhold, men det flommer over av det i samfunnet vårt likevel. Gáđašvuohta er som lemenen, den er overalt. Du møter den ute på tur, i skogen, på gangveien, utenfor butikken, i kirka, hos naboen, på fest, under bilen. Den kan til og med springe frem under din egen trapp, og passer du ikke på, vil den slippe inn i huset. Og hvem vil vel ha lemen i huset? Ingen, vil jeg tro. Likevel er det mange som slipper gáđašvuohta inn. Som velger å slippe den inn. Det er rart.
Hvis man søker gáđašvuohta på Samisk orddatabase, vil man finne ut at ordet er klassifisert som medisinsk ord innen psykiatri og psykologi, og oversettes til jantelov på norsk, avund på svensk. Begge er dekkende, men gáđašvuohta er også noe mer. I Kautokeino er gáđašvuohta nesten som en egen kultur, noe "alle" snakker om, noe "alle" hater, men som likevel lever i aller høyeste grad. Hvordan går det an? Det er et mysterium. Men vær du sikker, i Kautokeino kommer du til å støte på den en eller annen plass, kanskje til og med der du venter det minst. Akkurat som lemenen.
Gáđašvuohta brukes for å jekke ned andre. "Du skal ikke tro at du er noe. Nei, det skal du hvertfall ikke tro. For det er du jo ikke." Men det uttales ikke høyt, for ingen skal få ta deg på det. Nei, gáđašvuohta er en kultur. En finurlig og meget avansert kultur. Det fins utallige historier å ta av, så mange opplevelser og erfaringer, men pisken skal ralle over den som forteller.
3 kommentarer:
Wikipedia sier: "Misunnelse er en følelse. Den gjør seg bemerkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.
Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er.."
Bra skrevet Berit!!!! Håper alle som leser dette tar en titt inn i seg selv.
Takk for det:)
Det er jo LITT synd i det åpenbart avundsyke mennesket, der han/hun sitter og nesten vrir seg i smerte over å høre positiv uttale om folk som ikke er av hans/hennes nære og kjære.. Selvom smerteriene ikke er så tydelige for det blotte øye, så sender den avundsyke ubevisst ut nesten sykelige vibber, slik at alle oppegående friskefolk raskt fatter hva som plager den avundsyke.. Sååå tydelig blir den avundsykes sygdom, som at en smyger er slept der stanken brer seg! :)
Legg inn en kommentar