Gáđašvuohta - Del 2

Jeg har fått mange treff på det forrige blogginnlegget mitt, overraskende mange. Jeg tror muligens at det var et tema som interesserte folk, enten på den ene eller den andre måten. Noen syns kanskje det er teit av meg å skrive om det, noen tenker kanskje at jeg er negativ, mens andre kanskje kjenner seg igjen. Uansett så tror jeg vi er klar for del 2 i serien!

Gáđašvuohta ja. Den var det lille stygge dyret, ja. Lemenen. Jo mer jeg tenker på den sammenligningen, jo mer ligner det. I tillegg til det jeg ramset opp i går, så har begge et veldig høyt reproduksjonspotensiale og ingen av delene syns å ha noen åpenbare og alvorlige trusler mot eksistensen. Og i tillegg lever en veldig stor andel av den totale bestanden i Norge. Det er sant, bare les selv. Men nok om det.

Hva er det som gjør at voksne mennesker, fornuftige mennesker, plutselig kan endre seg fra grei til bøddel? Hvorfor er det så viktig for noen å finne feil ved andre, og hvorfor må gallen absolutt spys ut istedet for å spyles ned i dass? Det er fascinerende mekanismer i samfunnet, det der, jeg slutter aldri å undre meg. Men egentlig er det ikke så ille med de som spyr ut eder og galle, det er nesten verre med de som prøver å kvele en fjert. De som siver ut gasser i de skjulte og prøver å dekke over. De som gjør at du sitter der og lurer på hva som egentlig skjedde nå. Det stinker, men du skjønner ikke helt hvorfor. Rommet føles forurenset og du har ikke lyst til å være der mer, men du klarer bare ikke å sette fingeren på hva og hvorfor. Selvsagt ikke, det var jo en smyger. Og hva er det egentlig å gjøre med slike sleipinger som prøver å gasse ut folk i det skjulte? Først må man lufte ut, selvsagt, deretter må man prøve å lokalisere den skyldige, men hva så? Jo, da bestemmer man seg for å holde seg langt unna slike promperomper! Man kan ikke styre andres inn- og utgang av sure produkter, men man kan bestemme hvor man velger å plassere seg i forhold til dem!

Og hjemmet sitt skal man fylle med dufter av vanilje og lavendel:-)