Jeg vet at disse (u)kulturelle innleggene mine ikke akkurat varmer våre stolte hjerter, men jeg syns ikke det gjør noen skade å skue litt på sin egen navle, tygge litt på det og ikke minst sette ord på det. For egentlig skal jo alt feies under teppet, dekkes over, pyntes på. Čiegadeapmi...
Vi samer er et stolt folk. Vi er stolte over vår kultur og våre tradisjoner, vårt språk og våre nedarvede kunnskaper. Vi er et naturfolk. Vi har duodji, reindrift, joik, slekt, lavvo, garnfiske, notfiske og 200 ord for snø. Vi nyttiggjør oss av det meste på reinsdyret, og lager de vakreste smykker av resten. Vi har bryllup med 2000 gjester, og store og kostbare konfirmasjonsselskap, bursdagsselskap, slektstreff og festivaler. Vi har kofte med stæsj til en hel liten formue. Vi har Samisk høgskole, samiske barnehager, samiske skoler, samisk barne-tv, Sameting og sameforeninger. Vi har til og med egen samisk halvtime.
Vi har vært langt nede historisk sett, men ting har tatt seg opp. Det går bra med oss nå. Vi snakker varmt om våre overnevnte suksesser, vi tar vare på familien og dekker over hverandres tabber, fordi det skal gå bra med oss. Og der kommer mitt neste poeng inn: Gjennom den samiske stoltheten og den samiske barneoppdragelsen lærer vi allerede fra barnsben av om čiegadeapmi. Om det å feie ting under teppet, og dysse og hysje ned det vi ikke er så stolte av. Det som kan ødelegge fasaden.
Vi krangler ikke når andre hører. Vi kjefter ikke på ungene når andre hører. Vi forteller ikke at broder'n sitter i fengsel eller at partneren har vært utro. Vi innrømmer ikke at sydenturen var tragisk eller at namsmannen ringte. Seksuelle overgrep, barnemishandling, rusproblemer, depresjoner, mentale problemer, spillegalskap, vold, voldtekter, fyllekjøring, tjuvslakt og underslag snakker vi ikke om. Faktisk så eksisterer de ikke, så lenge ingen utenfor familien vet om det. Čiegadeapmi. Og det er likevel nødvendig på mange måter, ellers vil man bli tråkket på av andre slekter og familier. Ellers vil badjelgeahččan trå i kraft... Det må vel bli neste tema å skrive om...
Ja, vi har mye å være stolte av, og jeg er veldig stolt av mange ting i min kultur, men ikke alt.
4 kommentarer:
Det er vel ganske universelt det at mennesker ønsker å holde fasaden, og skjule det som ikke er så bra. Er det kun et samisk fenomen?
Jeg synes det er bra at du tar opp slike temaer i bloggen din og håper du fortsetter med det.
Det er ikke det minste rart at man vil skjule ting for ondsinnede folk. Dessverre er det garantert slik at man får ting brukt mot seg av noen mennesker, hvis man er så modig at man har tort å fortelle om svakheter hos seg og sine. Man vil ikke framstå som en stakkar, og den stakkarslige tilstanden er kanskje til og med forbigående (økonomiske problemer, utroskap, barns narkomisbruk), mens den som har tabbet seg ut, blir husket for det resten av livet, og etterpå også. Mannen/kona er kanskje forlengst tilgitt ev ektefellen, mens hele slekta og bygdefeller har det i minnet og bruker det mot vedkommende senere. Nei, jeg mener at dette er et ganske riktig fenomen å ikke utbrodere alt om seg og sitt, uansett. Det har absolutt ikke noe med etnisitet å gjøre, men beskyttelse av både seg selv, barn og andre slektninger(mot mobbing).
http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.6286224
Dette er intr. jeg har selv nettopp flyttet til et samisk område for å lærer meg samisk & lære mer om kulturen - jeg har følt at det er noe jeg ikke helt har kunnet sette fingeren på her i dette samfunnet, og jeg lurer på om du ikke er inne på her. Ser frem til å lese mer =)
Legg inn en kommentar