Tenk at det er november og fortsatt ingen sne. I fjor var det visst -30 på denne tida i Kautokeino, i følge noen som husker bedre enn meg. Årene er ikke lik hverandre, det må man jammen si, og på en måte er det det beste som fins, at vi bare kan leve livet uten å vite hva som skjer. Hver morgen når jeg står opp (Ok, formiddag da! Jeg liker å sove lenge når jeg kan, hva så...) er jeg glad for stå opp og være frisk. Jeg har sett at sykdom kan komme snikende på folk nesten over natta, og det at jeg nok en gang får stå opp til en vakker dag som er helt opp til meg selv å forme, er faktisk en gave. Da spiller det ingen rolle om det er -30, sne, regn eller sludd, om drivknuta på bilen klager litt eller om hybelkaninene yngler. Selvfølgelig kan sånne ting være til irritasjon, men det er bortkastet å bruke altfor mye krefter på å irritere seg. Ting skjer stadig vekk og vinteren kommer nok en gang, det er jo det som er livet, og man må bare prøve å gjøre det beste ut av alle situasjoner. Nemlig, sa hun, og utsatte husarbeidet en dag til:)
1 kommentar:
Ja, denne høsten er sannelig uvanlig. Her i sentral-Europa har vi hatt et par uker med skikkelig varmt vær, med temperaturer på 15-18 grader og mye sol.
Men været kan vi ikke gjøre noe for, og som du sier hver en dag vi opplever bør vi være takknemlig for.
Legg inn en kommentar