Nå starter vi

Nå er vi startklar. Vi skal gå 500 m før vi sjekker kartet... Hehe. Og slik ser vi ut mens vi fortsatt er friske og raske!

Grilling

Nå har jeg beveget meg enda lenger nord, nemlig til Repparfjorden ikke så langt unna Hammerfest. Her har søsteren min Karen Anne og familien sommerhus. Vi har grillet laks i kveld, alldeles nydelig. Det er strålende sol og sommer her. I morgen drar jeg og Karen Anne på fjelltur. Planen er å gå tvers over Gearretnjarga. En spasertur på flere mil... Men pytt, vi er jo spreke som bare det! :)

Endelig litt sol!

Hva gjør man når sola titter frem etter fire fem dager med regn? Jo da løper man ut i skogen for å nyte kveldssol, fisketur og mygg:) Jeg står her ved vannkanten og skuer utover et vindstille vann. Det vaker store ørret der ute. Litt tåkedis helt i nordenden. Absolutely fabulous! Bortsett fra at myggen er store som helikoptre...

Ann-Mari på Norsktoppen!

Ann-Mari Andersen med "Du lahka" er ukas utfordrer til Norsktoppen!!!

Vær med og stem - frem til tirsdag 10. juli - ring 829 47 200 eller gå inn på nrk.no/norsktoppen. Se også NRK2 tekst-tv side 328.

Så sett i gang og stem!

Sammendrag fra Canada-turen

Heisann, nå er det kanskje på tide å oppdatere bloggen igjen:) Vi er tilbake igjen fra turneen vår i Iqaluit, Canada. Det var en fabelaktig tur, kort og godt!

Jeg har blogget før om turen vår frem til Ottawa, så jeg tar resten derfra. Tidlig onsdags morgen satte vi oss på flyet fra Ottawa til Iqaluit, som skulle ta tre timer. Dessverre viste det seg å være tåke og skikkelig dårlig vær, så vi fikk ikke landet. Vi måtte snu og fly til nærmeste flyplass, Rankin Inlet, som faktisk lå 200 mil unna! (Det sier alt om avstander der borte!) Det tok nærmere to timer å fly dit.

Rankin Inlet viste seg å være en liten inuittbygd med 3-400 innbyggere og en bitteliten flyplass med kun et bagasjebånd, en skranke og en liten kiosk med ville priser! Og 100 oppgitte passasjerer... Der satt vi i 4-5 timer før vi kom oss på et fly igjen, med kurs for Iqaluit. Nye to timer på fly. Tåken hadde lettet såpass at denne gangen fikk vi landet, men turbulensen var ille... Flyet ristet så fælt at jeg nesten var sikker på at min siste time var kommet... Men det gikk bra, og endelig var vi fremme. Vi ble møtt av en horde med folk som ønsket oss velkommen og vi følte oss godt mottatt. Men vi var selvfølgelig slitne etter 7 timer på fly og 5 timer på en snodig flyplass, så det føltes godt å endelig komme frem og få seg et hotellrom.

Vi ble innkvartert på The Frobisher Inn, byen beste hotell. Og den var faktisk veldig fin, så standarden var satt. De første par dagene i Iqaluit lurte jeg virkelig på hvordan folk kunne bo der, det var dårlige veier, bart og øde og sandete og skittent, ikke et tre på tusenvis av kilometer, sjøen var dekket av is så langt øyet kunne se, og bolighusene var små og fattigslige, mens de offentlige bygningene var som stygge romskip uten vinduer. Jeg kunne rett og slett ikke forstå hvordan man kunne trives der, men etterhvert oppdaget jeg varmen bak den røffe naturen og det tøffe klimaet. Menneskene var fulle av liv og smilet var aldri langt unna, man følte seg rett og slett hjemme. Det var rent trist å dra derfra.

Men før vi reiste hjem igjen, var det selvfølgelig en hel del vi fikk oppleve. Festivalen begynte torsdagen med en kjempestor åpningskonsert. Det var her vi skulle spille. Etter en dag med lydprøver og mye venting (som forøvrig resulterte i et møte med en nær slektning av meg - en kar fra Grønnland som viste seg å være min tremenning!) kom endelig kvelden vi hadde gledet oss til. Konserten gikk aldeles strålende og vi ble tatt i mot som helter av publikum etterpå, med påfølgende autografskriving og masse fotografering. Det var kjempegøy, og vi selv var selvfølgelig veldig lettet over at ting gikk så bra.

Fredagen deltok jeg og Ann-Mari i en storytelling-event. Jeg fortalte en legende om hvordan gleden kom til Sápmi mens Ann-Mari akkompagnerte med gitar og sang, og også der ble vi veldig godt mottatt. Folk satt henført og lyttet, et takknemlig publikum. Det ble en veldig givende stund for oss alle sammen.

Lørdagen hadde vi først en minikonsert i et kunstgalleri, og etterpå hadde vi workshop om samisk musikk og joik. Nils Martin ledet ordet og gjorde en glimrende jobb i å få folk engasjert. Vi andre kom med praktiske eksempler. Folk kom bort til oss etter workshopen og takket for en bra time. De fleste var veldig interessert i å lære mer. Vi følte alle at opplegget vårt funket veldig bra.

Søndagen og hjemreisen kom så altfor fort, men før vi reiste, fikk jeg og Ann-Mari deltatt i en gudstjeneste i den anglikanske kirken i Iqaluit. Presten hadde vært tilstede under åpningskonserten torsdagen og var blitt så fascinert av oss at han like gjerne inviterte oss til å komme og synge under morgenbønnen søndags morgen. Ann-Mari sang først alene på Divt' mu vádjolit duinna, og så sang vi sammen på Čále Jesus. Det var en kjempefin og annerledes opplevelse og jeg er glad vi fikk den muligheten.

Rett etter gudstjenesten startet vi på hjemreisen vår, som gikk via Ottawa og Montreal til London. Der fikk vi problemer med en forsvunnet koffert som gjorde at vi ikke rakk flyet vårt til Stavanger, men alt i alt gjorde det ingenting fordi vi fikk istedet et direktefly til Oslo som gjorde reiseruta vår betraktelig lettere på tampen av reisen, og kofferten kom også til rette igjen etter et par dager. Fra Oslo fløy vi til Alta og derfra hjem igjen med bil. Det var godt å komme hjem igjen, men samtidig trist å avslutte en så fornøyelig opplevelse. Jeg tror nok at en del av hjertet mitt ble igjen i Iqaluit og jeg kommer helt sikkert til å reise tilbake en vakker dag om jeg får muligheten.

Så sånn var den historien. Sjekk hjemmesida mi for flere bilder fra turen; http://www.beritoskal.com/iqaluit.php

Iqaluit

Nå er vi i Iqaluit, har vært her i to netter allerede. Vi kom oss velberget frem selv om det var en del problemer underveis, og vi satt mange mange timer på flyet.

Det er en interessant plass det her. Det bor ca. 7000 mennesker her, men det føles egentlig som en ganske liten bygd. Husene er særdeles fargerike og menneskene likeså. Litt kaldt er det, da. Og ingen trær. Og masse is, både på innsjøene og havet. Vi bor på det fineste hotellet i byen, Frobisher Inn. Vi har det veldig fint her.

I går hadde vi konsert og det slo godt an her. Vi fikk masse skryt, og jeg har til og med fått skrevet autograf for første gang:) To småjenter på 8-9 år digga oss visst:) I kveld skal vi ha en storytelling-event og fortelle en historie fra våre trakter. I morgen har vi workshop om samisk musikk. Dagene går fort og arrangørene tar godt vare på oss. Søndag reiser vi hjem igjen. Eller starter på reisen vår, det tar nok en stund før vi er helt hjemme igjen... Må bare slenge inn et bilde av flytårnet også, den var litt morsom:) Knallgul! Tror ikke noen av husene eller bygningene her har samme farge eller samme fasong, arkitekturen er mildt sagt spesiell.

Ottawa

Nå er vi i Ottawa, Canada etter to tre lange reisedager. I morgen reiser vi til the final destination, nemlig Iqaluit. Vi har hatt en kjempeartig tur hittil med mange morsomme opplevelser. Vi overnattet i London i går, hvor de påfølgende bildene er tatt. Reiseruta vår er som følger: Alta til Oslo via Tromsø, Oslo til København, København til London, London til Montreal, Montreal til Ottawa, Ottawa til Iqaluit. Litt av en melkerute! Men det har gått bra likevel, vi har nådd alle avgangene til tross for litt kaos til tider.

Klokka er snart ni på kvelden lokaltid. Vi er 6 timer etter Norge. Vi er litt døgnville, må ærlig innrømme det. Hjemme er klokka tre på natta, men det må vi bare prøve å fortrenge. Gjesp! Det har vært harde reisedager, men i morgen er vi fremme. Vi gleder oss vilt til å komme frem til Iqaluit og møte kontaktpersonene våre og se festivalområdet og i det hele tatt. Det blir kjempegøy! Jeg skal prøve å oppdatere bloggen snart igjen.

Nå blir Nusse...

...alene hjemme en uke. Jeg stikker av til Canada en tur. Jeg har kjøpt meg en ny telefon, må bare teste at bloggfunksjonen fungerer:)

Canada!

Nå er jeg hjemme igjen i kjære vakre nydelige sommerlige Kauto etter en rundtur i kyst-Finnmark, men det varer ikke lenge. Neste uke drar jeg på reise igjen, jeg, Ann-Mari, Nils Martin og Birkir skal nemlig til Canada! Vi skal spille på en festival i Iqaluit på Baffin Island under temaet Polar Rhytms. Det blir spennende! Flere detaljer følger når reiseplanen er klar i løpet av de nærmeste dagene! Ta gjerne en titt på hjemmesida så lenge.

Regn

I kveld regner det. Jeg skulle gå meg en kveldstur men det viste seg at jeg har hull i sålen. Og det oppdaget jeg selvfølgelig ikke før etter 2 km. Så her labber jeg da, tilbake til lugaren. Søkkvåt på foten... Æsj!

Fiskevær

Fiskebåter, tørrfisk og fiskehoder som henger til tørk og annet sånt er virkelig eksotiske greier for et innlandsbarn:) Dette bildet er fra Gamvik. Om det er kaldt i Mehamn så skal jeg ikke gå inn på hva det er der borte...

Her er lugaren min

Den er på 2x2 meter... Men jeg har eget bad i tillegg, på hele 1x1 meter:) 

Trangt! Terningkast 2. 

Finnmarkskysten

Her skal jeg sove de neste par tre nettene, på Hurtigruta Nordstjernen. Den står ved land i Mehamn. Jeg er på jobbreise. Dro fra solfylte Kautokeino med 20 varmegrader til verdens ende, temperaturmessig iallefall. Det er KALDT her!

Fiskelykke!

Jeg og Niels Ovlla var på tur i kveld og han fikk halt i land 2 ørreter. Artig! Jeg fikk dessverre ingen, men bare vent til neste gang!

Det er forøvrig strålende sol og deilig varmt i Kauto i dag. Skikkelig sommer. Jeg har solt meg i timesvis og spist softis og generelt hatt en kjempefin dag. I går var jeg på kroa og så Giddadulvi med Beaivváš. Veldig bra forestilling! Ellers står det bare bra til med meg. Håper på masse sol fremover!

Gjestene

Og her er mine tre gjester som jeg er så glad i. Vi feirer på hemmelig plass:)

Bursdag!

Hei! Jeg har bursdag i dag. Sånn ser en 30-åring ut:)

Fisketur

Som sagt så gjort. Jeg og Inger dro på en liten fisketur her en kveld så jeg skulle få noen nye bilder å legge ut:) Det ble ingen fisk på oss denne gangen, men grunnen til det er nok at det fortsatt er litt for mye is på vannene. Jeg var i nærkontakt med en liten gjedde da, men den bet ikke på kroken. Gjedda er litt i dvale for tida. Den forbereder seg nok til gytinga. Inger har som vanlig fått sluken fast i buskene. Fisken vokser da ikke på trær, lille venn! :)

Spurvøye

Hurra for YouTube! Det må jo være den beste internettoppfinnelsen som fins! På 90-tallet gikk det en svensk tv-serie på NRK som het Spurvøye, og serien hadde den nydeligste introsangen jeg har hørt, sunget av Marie Fredriksson. Og jeg fant den igjen, hurra! På svensk heter det visstnok Sparvöga.

Vår i Kauto?

Jeg hører rykter om at det er sommer sørpå. Vi hadde det ganske fint her i går vi og. Det var sol og tålelig varmt, jeg frøs nesten ikke selv om jeg bare hadde èn ullgenser under jakka, men i dag er det jo rene Antarktis igjen her. Snø og sludd og kald nordavind, mildt sagt ikke særlig trivelig. På dager som denne lurer jeg på hvorfor man bor her i det hele tatt. Jaja. Jeg venter nå på at fiskestang-sesongen skal begynne, det bruker å hjelpe på det vinterleie humøret.

Du lahka - musikkvideoen

Har dere sett den nye musikkvideoen til Ann-Mari? Jeg syns det er tøft gjort av ho! Det er ikke bare bare å lage en musikkvideo og attpåtil få den klar til selve singelreleasen. Iallefall, den er nå lagt ut på YouTube. Bare klikk her for å se den. Enjoy! :)

Fremtidig revyartist?

Man blir kreativ av å være på hytta noen dager, det er dette et klart bevis på:) Tantebarnet mitt Elle Mari har kledd seg ut, jeg tror hun vil bli en fremtidig revyartist med stor suksess!

Bursdagsbarnet!

Inger Johanne har bursdag i dag, gratulerer masse med dagen! Rund dag til og med, trenger jeg å si mer. 20-år, ikke sant? Hihi! :) Nei det er litt av en overgang det her... Nesten litt skummelt å tenke på... Men du er jo fortsatt ganske så ung til sinns og får trøste deg med at andre følger etter om ikke så veldig lenge;) Ha en fin dag!

Utsikten min

Det er godt man ikke har høydeskrekk. Tiende etasje. Jeg befinner meg altså i Oslo på et fint hotell med egen balkong. Veldig trivelig å være i storbyen innimellom. Håper det blir flere turer på meg hit i løpet av våren. Ellers har jeg det bare fint, håper du også har det.

Etterdønninger av påska

Ja nå er påska over for lengst. Det gikk fort må jeg si, alt sammen, både releasen av plata, konserten, iskinojoikingen med Bonggu Ánte og kulturskolens barnekor, Sámi Grand Prix'en og alt det andre man var en del av. Men artig var det!

Nå har Mátki vært ute i nesten to uker og jeg har fått veldig fine tilbakemeldinger fra folk. Og jeg registrerer at veldig mange av de som har hørt på musikken liker spor nr. 3 aller best, Ann-Mari sin joik. Det syns jeg er veldig kjekt! Ann-Mari har jo en stor del av æren for at Mátki i det hele tatt ble til. Dere skulle bare ha visst hvor mange timer hun har brukt på å overbevise meg om at jeg har noe å gi... Hun har nok revet seg i håret mer enn en gang av oppgitthet over meg... Og når hun da endelig fikk sparket meg i gang, så har hun stått der pal med råd og vink om både musikalske ting og praktisk info om hvordan man skal utgi på eget selskap. Jeg er kjempetakknemlig for all hjelp og støtte og håper at joiken din vil klinge i eteren i all evighet!

Derfor var det jo ekstra artig at vi fikk tatt en duett i lag under releasekonserten tirsdag 3. april, hvor dette bildet er tatt. Vi sang Ráhkisvuohta seamma lea, Ann-Maris Sámi Grand Prix-låt fra 1993 som hun faktisk vant med. Kjempegøy! Og det er nok ikke siste gang vi står på samme scene! Vi har nemlig en plan:) Detaljer kommer... :O

Visste dere forresten at Ann-Mari har lagd musikkvideo til sin nye singel? Jepp, det stemmer det! Du lahka blir snart å se både på YouTube og tv-stasjoner rundt omkring, bare følg med på annmariandersen.com (med splitter nye nettsider, by the way!)

Ellers må jeg bare få si noen ord om Sámi Grand Prix. Jeg er stor tilhenger av SGP og har faktisk vært til stede på absolutt alle finalene som er blitt arrangert fra 1990 til 2007, 18 påskelørdager i alt. Jeg har selv deltatt tre ganger i sangdelen, i 1998, 2001 og 2003, pluss at jeg var tekstforfatter og korist i 2004. Jeg syns SGP er en av de viktigste arenaene vi har innen samisk musikk og den har gjort utrolig mye for å fremme både nye sanger og joiker og nye artister. Jeg har alltid vært stolt av SGP, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

I år hadde jeg skrevet tekst til sangen Sánehis sáhka som Inger Johanne Oskal og Ina Oskal Alexandersen deltok med. Inger Johanne hadde lagd melodien. Jeg syns de gjorde en kjempeinnsats og jeg var sikker på at de ville gjøre det bra, og det samme trodde mange andre jeg har snakket med i ettertid, men de ble ikke tatt opp til vurdering engang. Sangen ble vel for enkel for juryen, den var jo bare en vanlig sang med harmoni. Ingen halvtoner, joiking eller knirking som kunne ha scoret noen ekstra etnopoeng. Ingen snødans eller kloke ord om globale verdensproblemer heller.

Jeg vet ikke, men jeg syns SGP holder på å bli en konkurranse i særhet. Jo særere, dess bedre. En vanlig sang har ingenting å stille opp med lenger, og tekstskriving er iallefall helt bortkasta å bruke tid på! Noe må gjøres, og juryordningen er det første man bør ta tak i. Jeg vet f.eks. at samme mann har vært med enten i inntaksjuryen eller hovedjuryen iallefall tre ganger de siste seks årene, og bare det syns jeg er ille. Hvor vanskelig kan det være å finne en kompetent jury som ikke består av de samme personene fra år til år?

Og ja, du har rett, jeg er ikke fornøyd med årets vinner. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan han kom seg gjennom inntaksrunden engang, og med nesten samme låt som han deltok med i fjor enda. Hvor er dømmekraften?

Puh, dette ble et langt innlegg, men det var godt å få det sagt! Hva mener du?

Påskekos

Vi er på båltur. Nydelig vær og strålende sol. Pappa er bra nydelig han også, moderne same på skutertur. Fortsatt god påske til alle sammen!:)