Jeg syns det er mye fokus på mat og vekt og slanking overalt. Ukebladene er proppfulle av temaet, og det finnes knapt en forside uten ordene "pass vekta", "slik blir du slank", "sunn og slank", "mat du blir slank av", "slik holder du deg unna fy-maten", "stram opp flesket", "aldri mere tjukka feitebolla!" Ja du skjønner hvor jeg vil hen...
Det går knapt en dag uten at jeg hører noen snakke om slanking, mat og spising, eller gjerne ikke-spising. "Alle" snakker om det, og ofte psyker venninner hverandre ned med all matpraten og kroppsfokuseringen. Hva kommer det av?
Men jeg skal ikke moralisere heller, for jeg merker jo at jeg kan bli litt påvirket av det selv også innimellom. Jeg syns egentlig det er fint at folk tenker på helsa si og ønsker å leve sunt og tenker på vekta, det er tross alt mange livsstilssykdommer som kan avverges gjennom slanking, men det går en grense mellom sunnhet og galskap. Har man en normal kropp, hvorfor kan man da ikke bare godta seg selv som man er istedet for å jage etter lykken på helt feil sted og leve et liv i selvpålagt sult? Jeg syns faktisk ikke at dama på bildet er så dum! Hun svarer iallefall godt for seg, ironisk nok! :))
2 kommentarer:
Bare hyggelig! Jeg mente det, så klart. Jeg syns det er så gøy med mennesker som skiller seg ut. Og du virker som en av disse. Vi trenger flere som deg. :)
Tuuusen takk! :))) Det er gøy å få sånne tilbakemeldinger! Artig at du har havnet på bloggen og faktisk orket å lese den:) Jeg har også lest din blogg nå, iallefall deler av den, og jeg må si at du har utrolig mye spennende på gang.
Legg inn en kommentar