Oppmuntringssaka i Norge står relativt svakt. Kritikk, syting og sutring er stadig høgt oppe på dagsorden i media – sjølv om vi er det rikaste landet i verda. Dette ynskjer vi å gjere noko med, og arbeider for at det skal byggjast eit sterkt nettverk av oppmuntringsagentar over heile landet. Med Oppmuntring som våpen kan (vid)underlige ting skje!
Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede på et slikt oppmuntringsforedrag her om dagen, og jeg må si at jeg ble skikkelig oppmuntret og inspirert! Jeg ble først og fremst mer bevisst min egen rolle i det miljøet jeg lever i. Alle mennesker eksisterer jo for en grunn, vi har alle vår rolle og plass i samfunnet. Men her kommer det interessante: Det er mye opp til oss selv hvilken rolle vi velger å ha!
Et samfunn er bygd opp av forskjellige mennesketyper. Noen er skikkelige glad-idealister av natur, noen er skjitnegative, mens andre igjen ikke bryr seg i det hele tatt. Noen sier kanskje: "Jeg orker ikke dra på møtet, det er ingen vits, dem får ikke noe til uansett". Og hvis ingenting skjer i løpet av den nærmeste uka, sier man kanskje: "Hva var det jeg sa?" Da er man et typisk "Hva var det jeg sa-menneske". Andre eksempler på mennesketyper er de som forventer at noen andre skal ta seg av saken, "Noen-andre-typen". Og så har vi de som prøver å være positive og oppmuntre andre, men som ikke får det helt til. "2-klapp-på-skulderen-typen". Han eller hun klapper sin kollega oppmuntrende på skulderen, men uten å si hvorfor slik at kollegaen kan forstå hvor vedkommende vil hen. Tanken var god, men budskapet nådde ikke frem. Det var "2-klapp-på-skulderen-typen".
(Kan hende at jeg dikter opp noen betegnelser her selv, altså. Alt kommer ikke fra Oppmuntringstilsynet fordi jeg ikke husker alt til punkt og prikke...)
Sånn kan vi fortsette i det uendelige. Det fins utrolig mange forskjellige mennesketyper på hver arbeidsplass/organisasjon/samfunn. Noen er sikkert født glade, mens noen er født sure, men de aller fleste av oss kan helt sikkert gjøre noe med vår egen oppførsel. Vi kan bli mer bevisste på oss selv og vår egen påvirkningskraft på andre mennesker og ikke minst det miljøet vi lever i. Vi kan faktisk velge å engasjere oss og velge å bry oss om det som skjer rundt oss. Vi kan velge å bli JA-mennesker og spre positiv energi rundt oss i stedet for å være ÆSJ-NEI-mennesker og ødelegge den energien som andre prøver å skape.
Vi burde alle gjøre som Oppmuntringstilsynet fra tid til annen: Å gi et oppmuntringskort eller en annen type oppmuntrende oppmerksomhet til personer i nærmiljøet vårt for å skape trivel. Vi vil jo alle ha det bra i livet, selv om det i følge Oppmuntringstilsynet (etter mange års erfaring) fins mennesker som absolutt nekter å ta i mot all form for oppmuntring! Tenk!
Men vi er vel ikke blant dem, er vi vel? Nei:)
Ønsker deg en herlig og oppmuntrende dag! :)
7 kommentarer:
Fantastisk!!!!
Ja ikke sant? :))
Vi (kommuneansatte i Kautokeino) var også på et kurs i desember. Det var også om det å tenke positivt. Valget er ditt, vil du være en snurper (som Krøsa-Maja i Emil-filmen) eller Alfred? Førstnevnte er ekspert i å se det verste i enhver situasjon og ta alt i verste mening. Sistnevnte har stor forståelse for at alle kan gjøre feil, og at alle fortjener tilgivelse, og at det finnes noe bra i alt og alle.
Det er selvsagt vanskelig å være positiv bestandig, men man kan jo prøve! Det er tanken bak som er det viktigste :))
Har du oppdaget at når man smiler (selv om man er i dårlig humør), så blir man automatisk gladere? Det er fordi hjernen vår er veldig lettlurt. En grinemunn derimot, gjør at man selv (og andre) blir sur.
'kommuneansatt'
Et smil kan gjøre mye med både oss selv og de vi smiler til. Jeg befinner meg for øyeblikket i Karasjok, og jeg har lest i media at Karasjok har igangsatt et hilseprosjekt der man skal smile og hilse på folk. Jeg vet ikke om prosjektet fortsatt gjelder eller om det kun gjaldt den uka det sto i media, men jeg merker iallefall at FORDI jeg vet at Karasjok har hatt et slikt hilseprosjekt, så forventer jeg smilende fjes rundtomkring, og FORDI jeg forventer smilende fjes rundtomkring, så smiler jeg mer til fremmede sjøl også! Og jeg får jo faktisk smil tilbake:) Og det er jo faktisk ganske oppmuntrende.
Ja, der ser du :)
Smil til verden, og verden smiler til deg!
Gratulerer med dagen i dag, og ha en fortsatt en oppmuntrende dag :)
Nettopp! Smil til verden og verden smiler til deg:)
Yes, dette foredraget har jeg akkurat fått oppleve på jobbseminar. Lo godt underveis når fyren fortalte om ting fra "bøgda" si, og hvordan Oppmuntringstilsynet blir møtt ute i verden. Ha fortalte at han hadde gått rundt med vesten sin på Gardermoen en gang, da han kjente et klapp på skulderen. Han snudde seg, og der sto en mann. Mannen sa: "Oppmuntringstilsynet? Visste ikke at det fantes noe sånt - vi må jobbe mer sammen!!" Mannen var fra Arbeidstilstynet..... Og selvsagt de forskjellige typene han beskrev. Det beundringsverdige er at han her ikke har en eneste dag på noe skolebenk etter ungdomsskolen, tenk deg det!!!
Foredraget på seminardag 2 var om mulig enda bedre, denne gang med GLADiator (www.gladiator.as). Det handlet om hva glede er, og å ta ansvar for egen glede. Hvis f eks en som går på attføring forventer at NAV skal bringe vedkommende glede, så glem det, det skjer ikke... Og hvis du tror at alt blir bedre neste år, for da skal du gjøre ditt og ditt, så glem det også - det skjer ikke. Du må selv gjøre noe for å bli glad, og gjør det NU! Kontinuerlig.
Under dette foredraget lo jeg så tårene skvatt.... han hadde bl.a. noen utrolig morsomme historier fra sitt eget liv og parforhold som man helt klart kjenner seg igjen i... Anbefales på det sterkeste!
Legg inn en kommentar