Perspektiv

Hvem har vel ikke sittet på sofaen en tirsdags- eller fredagskveld og ventet spent på favorittprogrammene sine på tv'en. Frustrerte fruer, Hotel Cæsar, Norske talenter, hva det nå måtte være. Programmene som oser av glamour og lykke og tar oss med til en helt ny verden langt bort fra vår egen kjedelige hverdag. Og der sitter vi da, titter inn i den lille svarte boksen som er full av liv og drømmer oss bort og tenker, "gurimalla så deilig, sånn skulle man levd!". Men er det virkelig så enkelt?

Jeg jobber som tolk. En gang i blant har jeg lite å gjøre og da lar jeg gjerne tankene vandre der jeg sitter. Jeg observerer omgivelsene og følger livet i et omvendt tv-perspektiv. Jeg bare sitter der, og folk prater som om jeg ikke er tilstede. Ute skinner sola og hele verden er full av liv, men hva hjelper det når jeg ikke har mulighet til å gå noen steder. Jeg må sitte der jeg sitter. Det er som om jeg lever inne i tv-skjermen og titter ut og drømmer meg bort.

Nei det er sannelig ikke så glamorøst på den andre siden heller! :)))