Besteforeldre og gamle dager

Jess. Nå er det lenge siden jeg har blogget. Jaggu meg på tide. Men jeg har vært opptatt med å finne et hjem til den bortkomne kattepusen jeg etterlyste et hjem til i siste blogginnlegg, og nå har han omsider fått seg et hjem, i Alta. Veldig bra.

Mine egne kattepuser har det også bra om dagen. Tubi er nylig blitt kastrert og er fortsatt litt pasient og sover for det meste, mens Tigris viste seg å være kastrert allerede og slapp det styret. Han er altså ingen villkattunge. Han har hatt et hjem engang, som har tatt seg bryet med å kastrere han, men så må noe ha skjedd som gjorde at han kom seg bort fra hjemmet sitt. Veldig veldig rart. Men nok om det. Alle er ikke like interessert i å høre om kattene mine til støtt og stadighet, selv om de opptar meg en god del i hverdagen.

Det jeg tenkte å blogge om i dag, handler om gamle dager. Om riktig gamle dager. Bare se her:

Dette er et bilde som min risteadni Biret Gáren la ut på Facebook i dag. Det er et bilde av mine besteforeldre sammen med venner og tre av barna sine, deriblant min far. Det er han gutten fremst i bildet. Min áhkku i midten, og min áddjá lengst til høyre.

Jeg ble så glad av å se dette bildet. Jeg har aldri sett det tidligere. Det er som å få et tilbakeblikk til livet før min tid og tida før min tid. Mine besteforeldre på fars side bodde i Oskal, to mil sør for Kautokeino. Min farfar døde 13 år før jeg ble født, og min farmor døde når jeg var 8 år gammel. Morfar døde da min egen mor var bare barnet, og min mormor døde før jeg fylte året.

Mine foreldre var begge oppe i årene når jeg ble født, hhv. 44 og 43 år gamle. Jeg har en del opplevelser og erfaringer med "gamle" foreldre som jeg gjerne kan dele ved en annen anledning, men det største savnet har vært nærværet av besteforeldre. Den eneste jeg husker av mine besteforeldre er farmor, men det er også bare såvidt.

Poenget mitt med dette innlegget er å oppmuntre folk til å ta vare på sine eldre. Dere som fortsatt har besteforeldrene deres i live, og alle dere som fikk bli kjent med dem og oppleve dem som voksne mennesker, dere er bra heldige! Vi andre må ta til takke med bilder. Og likevel, det som skremmer meg mest om dagen, er artiklene om mishandling av eldre.

Walk a mile in my shoes. Jeg savner å ha besteforeldre, det har jeg alltid gjort, men jeg er veldig takknemlig for oppegående foreldre og tanter og onkler. Jeg lærer stadig noe nytt av min mor, og ikke minst lærer jeg noe nytt om meg selv hver dag gjennom henne. Min far døde dessverre for tre år siden, men også døden kan gi lærdom.

De heldigste her i livet syns jeg er de som har unge besteforeldre. Tenk å være 10 år og ha en bestemor på 49... Og de som får oppleve sine oldeforeldre og tippoldreforeldre. En større gave finnes vel ikke?

Pappa er så utrolig lik min avdøde bror på det bildet her, at det er rent artig å se:) Man skal ikke kimse av gamle dager. Jeg vet at unge mennsker helst vil være kuule. Det er ikke få forventninger som stilles til dem heller, og gamle bestiser er ikke akkurat det kuuleste å vise frem til vennene sine, men plutselig en dag vil du skjønne hvor verdifulle eldre mennersker, besteforeldre, er. Ta vare på dem mens du kan.

Giitu Biret Gáren for bildet<3

Katt trenger hjem!

Jeg har tatt inn en ny gjest, men det er kun midlertidig. Denne katta har vært uten et hjem i mange uker, den har oppholdt seg i ukesvis utenfor en barnehage i Gártnetluohkká i Kautokeino. Den har tydeligvis fått mat, for tynn er en ikke, men det er jo kaldt for en stakkars katt ute i Kautokeino i januarkulda. Er det noen som kan tenke seg å adoptere den? Hvis jeg ikke finner et hjem til den snarest, eller får plass på Kattehuset i Alta, kommer jeg til å levere den avliving hos dyrlegen.

Dette er en voksen katt som er vant med mennesker. Den må ha hatt et hjem en eller annen gang, men noe må skjedd. Si i fra om du vet noe! Det er sikkert mange som tenker at jeg er blitt "helt tullete med de kattene", men hva kan man gjøre? Jeg syns synd på dyr som lider.

Tigris er en bølle

Tenkte at jeg må komme med ny oppdatering om katta siden så mange er interessert i han. "Alle" spør hvordan det går med katta:) Og jeg kan herved bekrefte at han har det helt fint. Han vokser både fysisk og mentalt, og er etterhvert blitt veldig trygg på meg. Faktisk så trygg at han bare gjør ting han ikke får lov til! Jeg har mitt fulle styr med å springe etter han og avverge ødeleggelser. Han klorer på skinnsofaen, hopper opp på bordet, spiser på kabler og ledninger, gnager på tørrforposen, river ned ting fra bord og stoler, maser om mat, ja i det hele tatt. Han er som en unge i verste alderen, full av energi...! Men samtidig er han så søt at det meste blir tilgitt. Ferske bilder:

På fremmede er han ikke helt trygg enda, og barn blir han litt skremt av. Jeg hadde besøk av en mor med en 3-åring her om dagen, og da gjemte han seg når de kom, enda de hadde en pose full av nykokt fisk med til han! Vi lette over hele huset uten å finne han. Det viste seg at han hadde gjemt seg bak vaskemaskinen på badet, og satt seg fast bak noen rør som kom opp fra golvet og inn i veggen. Plassen var akkurat stor nok for en liten katt, men løs klarte han ikke å komme seg. Bom fast satt han. Vi måtte trekke bort hele vaskemaskinen og lage litt større plass til han, og etter mye om og men klarte han å kreke seg ut derifra. Så litt vondt ut, men han klarte seg fint etterpå. Nå har jeg stappet en planke bak rørene sånn at han ikke skal sette seg fast igjen. Det er mange farer som lurer for en liten katt, men Tigris virker veldig forøyd om dagen. Det er artig å se slik fremgang:)

Jordmorboka

Nå er den tidligere omtalte jordmorboka ferdig og er mulig å bestilles fra guldalrec@gmail.com. Den kommer også i utvalgte bokhandler om kort tid. Hvis det for øvrig er noen av mine lokale lesere som knapt klarer å vente med å lese denne spennende skildringen fra en jordmors liv og virke gjennom 42 år, er det mulig å kjøpe boka av meg. Jeg har nemlig fått et lite lager til disposisjon som jeg får lov å selge for GuldalRec. Det er bare å stikke innom:)

Sjekk for øvrig den nye hjemmesida til forlaget.