tirsdag 22. november 2011

Sámi ædnan og rettigheter



Debatten om Grand Prix-låta "Sámi ædnan" ruller videre. Hvem har egentlig rettigheter til låta? NRK Sápmi hadde en sak om dette i dagens Ođđasat, ca. 08:14 minutter ut i sendinga. Ta en titt. Les også denne saken.

Jeg har jobbet en del med rettigheter til låter i og med at jeg er låtskriver, artist og plateselskap selv, og jeg har en del tanker rundt dette. Det er en interessant sak, men er den egentlig så komplisert som den kan virke? Har Hætta/Kjelsberg virkelig mistet sine rettigheter?

Kort sagt kan man si at rettighetene til en låt er tredelt; den som utgir låta, det vil si plateselskapet, har produsentrettigheter (forvaltet av Gramo), den som skriver låta har komponistrettigheter (forvaltet av Tono) og den som fremfører låta har utøverrettigheter (forvaltet av Gramo).

I Sámi ædnan-saken tror jeg det er en del misforståelser ute og går. Jeg tror man blander sammen de forskjellige rettighetene. Låta ble i sin tid utgitt av plateselskapet MAI, som dermed er produsent i denne sammehengen. De eide innspillingen. Da selskapet ble nedlagt, ble rettighetene til innspillingen solgt til Universal Music. Så vidt jeg kan se har alt foregått rent og ryddig. Det eneste ankepunktet her er hvorvidt det var realt gjort av direktøren i MAI, rent kameratslig sett, å selge rettighetene til Universal i stedetfor Hætta/Kjelsberg, men antakeligvis ville et digert selskap som Universal ha betalt mer uansett.

Som plateselskap mener jeg at disse rettighetene aldri har tilhørt Hætta/Kjelsberg og de har således ikke mistet noen rettigheter heller. Dette er rettigheter som tilhører plateselskapet som utgiver, for sånn er det jo med plateselskaper. Det er produsentrettighetene de skal tjene sine penger på, og det er det som er hele forretningsideen bak et plateselskap. Det er derfor mange velger å starte egne plateselskap, for å ha full kontroll.

Kjelsberg og Hætta kan derimot få komponistrettigheter hvis de har skrevet låten selv, men i følge Ođđasat er det visstnok Marit Hætta Ketola som har laget joiken, ikke Mathis Hætta, men det er en annen diskusjon partene selv bør ta. En rask surferunde på Tono sine medlemssider viser likevel at Hætta og Kjelsberg er begge registrert som komponister på diverse versjoner av Sámi ætnan/Sámi eatnan, men jeg vet ikke om Grand Prix-versjonen er blant dem. Uansett, åndsverkretten til en låt kan ingen plateselskap ta fra noen, den saken er klar. Det eneste som er uklart her er om det er Mathis Hætta eller Marit Hætta Ketola som har laget joiken, og det burde jo ikke være en umulig oppgave å finne ut av. Eventuelt vil Marit Hætta Ketola være den største taperen i saken.

De eneste rettighetene det ikke fins noen ankepunkter på, derimot, er utøverrettighetene til duoen. Det er ingen som helst tvil om at det er de to som fremfører låta, det ser vi jo på YouTube-snutten også lenger oppe. Og hvis de ikke har gjort det allerede, så bør de melde seg inn i Gramo og registrere låta fortere enn flint. Både plateselskap, komponist og utøver vil jo tjene penger hver gang låta spilles på radio, TV eller film for den saks skyld, også den berømte nye skrekkfilmen som er årsak til nyoppblussingen av debatten, og jeg er ganske sikker på at Sámi ætnan er en låt som fortsatt genererer mye penger, 30 år etter utgivelsen.

Hvis Hætta/Kjelsberg vil ha full kontroll på låta, vil jo det smarteste være å spille den inn på nytt og utgi den selv. Da kan ikke Universal Music hindre dem i å bruke låta som de selv vil, for den nye innspillingen vil de jo ikke lenger ha produsentrettigheter til. En nyinnspilling 30 år etter kan dessuten bli en skikkelig hit! Og hvis Marit Hætta Ketola virkelig mener at det er hun som har komponert joiken, og ikke Mathis Hætta, da bør hun ta dette opp med Tono.

EDIT 23.11.11: Det fins også noe som heter forlagsrettigheter, og hvis duoen har underskrevet en slik kontrakt med MAI, kan de ha gitt plateselskapet rett til å forvalte andeler i selve musikken, og ikke bare den aktuelle innspillingen. Da er det evt. disse rettighetene Hætta/Kjelsberg mener ble solgt til Universal. Da vil plateselskapet fortsette å tjene penger på låta uansett hvem som spiller den inn, men de ideelle rettighetene til låta vil komponistene og utøverne fortsatt ha, gjennom Tono og Gramo. De vil alltid tjene penger på låta med sin opphavsrett.

Det var mine tanker om den saken. Jeg er opptatt av åndsverk og mener at rett skal være rett, noe som ikke alltid er så lett når det gjelder joik. Ønsker partene fortsatt lykke til og gleder meg til å høre om det endelige utfallet!

Ingen kommentarer: