Nå har det gått 5 dager siden Tigris ble funnet i veikanten, mer død enn levende, og tilstanden hans blir stadig bedre. Faktisk begynner han å bli ganske lubben og selvtilfreds der han ligger og drar seg under vaskenskapet på badet. Han sover mye, og det er jo veldig bra. Jeg tror ikke han har fått så mye søvn de siste ukene, kanskje månedene.
"Jammen er det godt med mat!" Han sluker all maten rått, nesten uten å tygge. Av og til frykter jeg at den skal komme opp igjen med samme fart, men det har gått bra hittil. Han har bare hatt ett tilfelle av diaré, men han er glupsk, og burde absolutt lære seg spise litt saktere. Det vitner vel bare om at han ikke er vant å få så mye mat, og må skynde seg å spise mens den er der.
Men man må jo passe vekta også... :)
Katta er fortsatt ganske sky og skvetten av seg, og liker seg best under bord og skap, bak gitaren i hjørnet, bak sofaen, tv-benken, i buret eller andre steder der den er litt skjult. Den trives også på fanget hvis man holder den tett inntil kroppen. Ellers liker den å bli klødd på nesa, og maler masse når den blir tatt på. Men den har nok opplevd litt av hvert i sitt korte liv, det er veldig tydelig.
Jeg har fortsatt ikke funnet eieren til katta, men det skyldes iallefall ikke mangel på oppmerksomhet rundt saken. Både Ávvir og NRK Sápmi har laget sak om katta, og folk fra både fjern og nær engasjerer seg og lurer på hvordan det går med lillevenn. Det er mange dyrevenner der ute, det er kjempekoselig å vite:) Nå gjenstår det bare å finne eieren, si i fra om du hører noe.
